Stille før stormen

Javel, se det. 

Da er jeg ikke lenger sykemeldt! Røntgenkontrollen viste at tomrommet hvor det var brekt opp i håndleddet var fylt med .... skjelett? Benmasse? igjen. Så jeg slipper å gå med skinne! Jeg må ikke starte med gigastyrketrening med høyre hånd helt enda (vente tre uker til), men kan bevege inntil smertegrense, og kun bruke skinne hvis jeg får for vondt! JIPPIIIIIII !!!!! Det er litt stivt i leddet altså, menmen. Jeg har jo ikke bøyd høyre håndledd på fem uker så det er ikke annet å forvente. Så nå skal jeg ta fatt på spesialiseringen igjen, komme tilbake på jobb på barneavdelingen ved CHR Verviers. Jeg er gaaaanske spent - men har bestemt meg for å gå ut fra at alt skal gå så bra som det kan, og iallfall gjøre max innsats for min egen del. Jeg grugleder meg. Jeg begynner 6. desember som er St Nicolas, så da tror jeg jeg får lov til å ta med meg godteri til alle sammen (fra før av gjorde jeg også dette, men de andre klaget på at de komme til å bli tjokke av å spise så mye godis ^^ Så har tenkt å roe litt ned, men i morgen er det lov!) 

Det er altså ganske spennende. Men siden sist har det også skjedd masse spennende ting! Jeg har begynt å networke som bare det. Men først av alt så lånte jeg bilen bort til Helene (siden jeg uansett ikke kunne kjøre) - så vi var på Colruyt og gjorde storhandel. Helene bestemte seg for å gå i den eneste kassa med mannlig ekspeditør (fordi vi hadde så sykt mange kilo med kattesand og kattemat), og det viste seg å være en veldig lur idé! Denne monsieuren var nemlig på utkikk etter en kattunge for en kollega, som skulle ha en til familien rundt juletider - akkurat når Lollipop's kattunger er klare til å gis bort (åtte uker)! 
Vedlagt finnes bilde av innkjøpene våre.

Jeg har altså vært gigamasse sammen med Helene denne tiden her, siden jeg har vært sykemeldt og hatt ledig tid på dagene, og hun jobber i baren sin. Alle andre vennene mine er gigabusy, men jeg kan jo bare gå og ta en kaffe hos Helene så må hun holde ut med meg :) Men vi har truffets endel utenom også - så jeg har fått lekt endel med kattungene! Det er fem av dem, tre sorte, en sort med hvite poter, og en hvit som heter snowball og som har det man på fransk kaller en "sale caractère". Det er også den eneste hunnkatten, go figure. Jeg elsker dem alle sammen, men er glad for at de alle har fått nye hjem. Jeg tror ikke en pusekatt hadde hatt det noe fint i min leilighet, i syvende etasje uten noen andre hjemme noensinne.
Vedlagt finnes bilde av kattungene : 

Så det var dette med networkingen! Først av alt så har vi vært på La Brasserie Cosse nok en gang, denne gangen med Helene og hunden hennes Jack - for å se på hvordan de brygger øl. For siden Helene har en bar i Liège, og ølet heter la Belle Ardente etc etc så tenkte jeg at det var to mennesker som burde møtes. Og Helene har vært på massevis av bryggerier og microbrasseries, men hun sa dette var det minste hun hadde sett - og det er supertrivelig! Man merker at Pierre Frippiat elsker det han driver med! Og jeg fikk spurt alle mine idiotspørsmål med tanke på ølbrygging. Jeg burde jo kunne prosessen så godt som jeg liker øl, men det er bare kjempekomplisert. Helene og Pierre var skjønt enige om at det faktisk er VANSKELIGERE å brygge øl enn å lage vin. Flere etapper hvor ting kan gå galt. 
Jeg husker fortsatt ikke alt, men begynner å komme meg. Et par visitter på Brasserie Cosse til, og så kan jeg gjøre touren for dere på norsk når dere kommer på besøk :) 

Det var litt kaldt, men det får man tåle. 

Og så annet innen networking. Jeg ble jo litt tilfeldig invitert på avskjedsfesten til the honorary consul de Norvège - og feiringen av hans nye remplaçant (den gamle konsulen viste seg å være min gamle hybelverts tremenning, men det er en annen historie). Det var ganske komplisert å få tak i noen som hadde tid og lyst til å bli med meg, men til slutt var det en superhyggelig kollega som kunne bli med. Jeg visste ikke helt hva honorary consuls gjør, men nå har jeg blitt fortalt at de prøver å pleie vennskaps/businessbånd mellom regionene (altså Wallonia og Norge). Dette er jo noe jeg gjør i hverdagen! Jeg håper iallfall at dere forstår at Liège er HELT FANTASTISK, og Belgia er slettes ikke verst (det er derfor jeg fortsetter å bo her :) ) Og jeg gjør det samme med tanke på Norge til alle mine belgiske venner. Pluss at jeg har jo i åtte år leitet etter ett eller annet slags norsk nettverk i Liège, men det bare er ikke-eksisterende. Det er visst én annen norsk student her, men han er på business-managmentschoolen og der er de uansett masse internasjonale folk. Så ja - burde ha funnet ut om dette konsulatet for lenge siden (de snakket i talene om at det var gjort så synlig etc - for de har en facebookside med 330 følgere! Den har jeg aldri funnet (før nå)!!!) Men ja - så vi ankom, og ble introdusert for den gamle konsulen, og så for Ingrid Schulerud,Norges ambassadør i Brussel og Jens Stoltenbergs kone! Som holdt en flott tale for både av- og påtroppende konsul - og som - dette er så HINSIDES kult - introduserte meg for en kollega fra Kongo! En pediater, dr Adolphe Nyakasane, som kommer fra Bukavu, samme by som dette års Nobels fredsprisvinner, dr Denis Mukwege, som reparerer kvinner. De er kolleger og jeg tror egentlig venner til og med, for Adolphe skal denne helga til Oslo for å overvære fredsprisseremonien! Jeg er completely starstruck! Han har også et bra prosjekt om underernæring og morsmelkerstatning som jeg skal skrive om senere når jeg har fått litt mer info selv :) Men iallfall - fy flate! Glad jeg hadde printet ut de hjemmelagde visittkortene mine for å si det sånn :) Tusen takk til Mariann som lærer meg hvordan man skal networke :) Og så - bare hvis noen ikke har fått det med seg. Rosenborg tok the double i år, både seriemestre og cupmestre, og tidligere Rosenborgspiller, og trønder, Mushaga Bakenga er dr: Denis Mukweges nevø! Så mye gull som blandes! Lurer på om Bakenga skal på fredsprisutdelingen han også :)

Her er mitt eneste bilde fra kvelden, av avtroppende konsul Didier Bronne, påtroppende konsul Benoit Rondeux, og Ingrid Schulerud  :

Liège er årets Capital Europeen de Noel, eller julehovedstad, så hele byen er fylt til randen med julepynt og det er superfint! Jeg har pyntet litt i leiligheten, jeg har faktisk ikke så kjempemasse julepynt. Men nå som håndleddet er fritt skal jeg bake julekaker (hvis jeg får tid, nå skal jeg jobbe som en helt først!). Hvis ting ordner seg så får jeg kanskje til og med besøk av familien før jul og da får de opplevd et julepyntet Liège ! Fingers crossed for ikke snøvær på den tyske Autobahn. Her er de iallfall hjertelig velkomne :) 

Og det er ikke til å unngå at jeg har følt meg ganske uheldig for tiden, og det er jeg ikke vant til. Men nå har jeg håp om at hellet har snudd, på ordentlig! Grunnen til at jeg tror dette er en ganske utrolig anekdote som blir det siste jeg skriver (for jeg må ut og løpe meg en tur). Da Helene lånte bilen så parkerte hun den nedi gaten her. Jeg kunne jo uansett ikke kjøre fordi det er ulovlig å kjøre med skinne/gips (skjer det en ulykke er det UANSETT den med gips sin feil), så jeg har ikke tenkt mye mer på det, den har bare stått der. I cirka en uke. Helene måtte til og med "sloss" for parkeringsplassen, for det kom en Jaguar og prøvde å snike den til seg. Men da tok mannen som dro fra parkeringsplassen og gikk ut av bilen og kjefta på Jaguarsjåføren! Det lønner seg sjelden å være klyse. Så da jeg kom tilbake fra legekontrollen (overlykkelig over å være friskmeldt!) så kom jeg forbi et filmcrew som drev å spilte inn det som viste seg å være en nederlandsk TV-serie som heter Flicke Maastricht eller noe. Så der sto hele crewet - og jeg snakket litt med dem, og gikk videre til døra mi. Og så kom jeg på at SHIT - jeg skulle jo sjekke bilen! Og når jeg ser bortover - så ser jeg at på 40 meter er alle bilene borte (enten har de kjørt sin vei, eller helst blitt tauet bort). Det står to trailere. Jeg er kjempebekymra for jeg trenger jo bilen for å komme meg på jobb. Så jeg nesten lister meg tilbake til crewet og der - rett foran foodtrucken demses, vet dere hva som står der? BOB <3 <3 <3 <3 Eller min kjære Citroën C2! Den ENESTE bilen som ikke har blitt tauet bort! Det lå en lapp i vinduet med navn og adresse fordi jeg venter på boparkeringsbevis eller hva det kalles - og denne morgenen så hadde noen ringt på døra mi klokka 7h10. Men det tok meg 5 minutter å gå ned for jeg måtte kle meg etc (jeg sov) og det var ingen der da jeg kom ned (jeg har ikke sentrallås så må ned for å fysisk åpne døra - det tar tid). Det var politiet som hadde ringt på - som egentlig skulle til å taue vekk BOB. Men så hadde crewet sagt at den der, den kunne egentlig bare stå. JEG TROR FLAXEN HAR SNUDD. 

Her ser dere bildebevis : 

Voilouvoilà, that's it for now. Nå skal jeg løpe meg en tur hvis det ikke regner, kjøpe litt jord til å potte om planter, og så lage en GIGAPORSJON med Chili con carne. Den første gangen jeg lager mat på ordentlig siden beinbruddet! Æ GLÆR MÆ!

Ha en flott førjulstid :) 

Peace and love.

A lesson IRL

Hello fam.

Jeg tenkte en oppdatering er på sin plass, det har skjedd ca 100.000 ting siden sist. 
Alt er vel sånn egentlig, men jeg må fortelle om noen av mine mange problemer. Tror dette blir en hulter til bulter-historie, men det får bare være. Bear with me. 

Så jeg har flyttet inn i Lièges fineste leilighet tror jeg. Tredje uka i oktober hadde jeg "ferie" for å flytte. Verdens beste pappa kom ned til Liège for å hjelpe med flyttelasset, for hvis dere ikke visste det så har jeg faktisk SYKT masse ting. Ingen less is more her i huset. Men jeg ELSKER alle tingene mine. Alle vennene mine er superbusy (vi er jo alle på starten av karrieren og de første månedene man jobber som lege - det er styr for ALLE), men siden jeg har verdens mest effektive paps - og at vi jobber så bra sammen, samt at min lille nye Citroën C2 har et superpraktisk bagasjerom, så klarte vi å få over alt småpellet på egenhånd! Jeg fikk nøklene mandag 22. oktober. Vi var på IKEA og kjøpte en X-tra lenestol, vi var på Mediamarkt og kjøpte en sykt bra TV (som pappa hjalp meg med å velge siden jeg bare ville ha en OK TV men ikke er interessert nok til å sammenligne forskjellige TV'er selv). TV'en gikk akkurat bare såvidt inn i Citroënen. Pappa måtte dessverre gå ^^ Så på onsdagen den uka kunne vi faktisk ha sett Rosenborgkamp på TV i min nye leilighet - men vi gjorde faktisk ikke det. Vi hadde så mye annet å gjøre. 

På fredagen kom flyttefolkene og det var også bare masse uforutsette utfordringer som var utenfor min kontroll. Dere som kjenner meg vet vel at jeg oftest har litt flaks og nesten alltid har flaks, jeg er ikke i det hele tatt vant til trøbbel. Så det var litt mye på en gang her. Men jeg kommer til det. Vi fikk flyttet alle møblene via heisen i huset inn i en liten kassebil, og det gikk akkurat på håret å få alt inn i den bilen. Flyttemannen hadde helt sykt imponerende 3D-syn, og så akkurat hvordan ting måtte pakkes for at det skulle bli plass nok. I mitt nye bygg i bydelen Outremeuse (sykt kul bydel!!!) er det ca verdens minste heis og vi var iallfall helt sikre på at det ikke kom til å være mulig å flytte i den (vi hadde leid en lift). Men det hadde begynt å blåse ute og flyttemannen var ikke så hypp på å bruke liften. Han sa : Det går greit i den heisen der, den er ikke så liten ... Og den eneste tingen hans stakkars kollega måtte bære opp de 119 trappetrinnene var "hodet" på senga mi! Alt det andre gikk inn i miniheisen! Jeg tror den må ha en Mary-Poppins-veskefunksjon eller noe. Menmen. Veldig glad og fornøyd for at alt er på plass! Her ser dere alle mine ting som er tilstede i min nye leilighet, men ikke enda på plass : 

Så fredagen begynte vi å ordne opp alle møblene som måtte skrus opp igjen. Første natt i leiligheten var fredag til lørdag. Og så på lørdagen skulle jeg og en bekjent vaske ned leiligheten min der jeg bodde før. Jeg har problemer med hun jeg leide hos som prøver å loppe meg for så mye penger som overhode mulig, så det er et annet problem jeg aldri har vært borti før. Har ikke kjent/hatt noe direkte å gjøre med mennesker som bare er 100% upålitelige. Så jeg lærer meg å ikke stole på folk. Det tok 31 år, men bedre sent enn aldri. Men voilà, det er et av mine problemer at the moment. Men vi vasket og vasket og gjorde leiligheten reinere enn den noen gang har vært mens jeg har bodd der ^^ Første gang på fire år vinduene ble vasket! Vi vasket og ordnet i fire timer !!! Og så fant jeg tilbake til pappa. Vi gikk ut for å feire den flotte nye leiligheten og spiste middag ute i Roture, som er restaurantstrøket hvor VI kommer til å gå ut å spise når DU kommer på besøk <3 Da vi kom tilbake til leiligheten og jeg skulle inn på rommet så gikk dørhåndaket løs fra døra - dørhåndtaket på en annen dør var allerede løst og vi hadde fiksert det. Men på soveromsdøra hadde håndtaket ikke vært løst. Så jeg åpnet døra på en dum måte, håndtaket gikk ut, jeg fikk over balanse og falt på mitt høyre håndledd. Søndagen tok jeg bare smertestillende og tenkte : Det er ikke brukket, jeg har ikke tid til å dra på akutten og sitte i fire timer å vente, jeg får besøk av M og J etc. Masse unnskyldninger. I etterpåklokskapens tid burde jeg nok gått direkte på akutten. Menmen, det gjorde ikke så vondt, jeg fikk videokonsultasjon med en bekjent akuttlege, jeg tenkte jeg sjekker det før jeg går på jobb på mandag. Så vi hadde en ganske fin ettermiddag med papsen og M og J, J er nå min offisielle fotograf av viktige hendelser ^^ Jeg vil ikke vise for mye av hvor fint jeg bor her enda - for dere må komme på besøk! Jeg lover det er finere IRL. Men her er iallfall et bilde fra søndagsbesøket, man ser også at jeg har bandasjert håndleddet som jeg her fortsatt tror ikke er brukket. 

 
Voilà - dere har vel forstått at håndleddet er brukket nå. Jeg hadde håpt at jeg kunne jobbe på avdeling så jeg ikke går glipp av masse kunnskap allerede i starten, men sånn er det. Ikke noe å gjøre med det. Jeg er sykemeldt til neste kontroll hos ortopeden, men ved godt mot om at det blir bra å starte igjen. Mye styr på jobb - men det er utenfor min kontroll uansett. Jeg ELSKER å jobbe som barnelege. De tre ukene jeg rakk å jobbe var helt supre. Og denne tiden jeg ikke jobber skal jeg bruke på å skrive en artikkel og sånt så det blir ikke helt bortkasta likevel. Men jeg er litt snurt. Ikke vant til at ting ikke går min vei. Det er selvsagt høyre håndledd jeg brakk. Jeg klippet håret sånn at det blir lettere å vaske det. Og jeg spiser bare ferdigmat for tiden. Gleder meg VILT til å bli to-hendig igjen. Men jeg har venner i gull her og alle er snille og hjelper masse til <3 For eksempel kom Jeanne innom og tok dette flotte bildet av den første Rosenborgkampen vi faktisk fikk sett på min nye store fine TV : (hun hjalp til med mer enn bare det altså - men det var ganske kos! ) 

 Siden jeg har flyttet inn i ny leilighet har jeg hatt innflyttingsfest! Jeg klarte å få se ganske mange av vennene mine - alle er som sagt superbusy og helgene blir kjapt fylt opp. Men jeg fikk uventet hjelp! Kristine Ø kom fra Freibourg og hjalp til! Det var superkos å se Kristine igjen (som jeg fortsetter å treffe veldig ofte til at vi alltid bor i forskjellige land!). Da hun kom på fredagen kjørte vi til et pittelite brasserie i Grâce Hollogne og kjøpte to kasser med øl som heter "La Belle Ardente". Det er en ambrée som er kjempegod. Liège kalles "La cité ardente". Ardente betyr "lysende" eller noe i den duren. Vi har en festival (à la quarten i Kristiansand) som heter "les ardentes" etc etc. Jeg trodde det var fordi det er en lysende by - sånn filosofisk, eller med masse folk, eller noe i den duren. Men det viser seg at det heter La cité ardente fordi det var en gigastor bybrann i 1468. Så ikke et koselig navn sånn originalt sett iallfall. Men det høres pent ut hvis man ikke vet om bybrannen. Denne belgiske ølen blir brassert hos la brasserie Cosse ( https://www.brasseriecosse.com/  ) av en fetter til en venninne. Jeg skal reklamere så mye jeg kan for denne veldig gode ølen, som har en pen flaske og et pent navn, og blir laget på et superkoselig brasserie som er i huset til Pierre. Voilà. Kommer dere på besøk kan vi dra dit. Kristine fikk lov å tappe en flaske med øl til og med !!!! Innflyttingsfesten var en succès vil jeg påstå. Mange forskjellige folk. Nabodamene kom innom til og med! Jeg har noen sykt koselige naboer i 6e etasje :) De skriver jeg kanskje om en annen gang. Og så resten av helga hang jeg bare med Kristine, det er ikke en dum helgeaktivitet. 

 
Det har vært helt nydelig vær disse dagene. Jeg har hatt litt for mye å gjøre til å gå ut masse på tur, men jeg gikk forbi bygningen min utenfra her om dagen, og her kan jeg vise dere den : Det er et bygg fra 1937 i art-deco-stil tror jeg. Like ved "la derivation". Outremeuse er egentlig en slags halvøy i midten av Liège. Jeg skal lage et innlegg om Outremeuse senere når jeg er litt mer informert om all folkloren. Det er en superkul bydel ! 

Og så skal jeg bare på tampen fortelle litt om denne helga. Jeg hadde obligatorisk kurs på en gård langt ute i GOKK med pediatrien - noe som var planlagt for tre måneder siden. Det var helt utrolig interessant, de snakket om søvn for barn og palliativ behandling og det var bare utrolig bra faglig input. Jeg ble sittende på bord med folk fra et annet universitet så jeg fikk knyttet litt kontakter med noen utenfra - det er alltid nyttig. Og jeg hadde stæsjet meg litt opp siden jeg senere på dagen skulle avlegge den hippokratiske ed i Liège og ikke hadde tid til å skifte (pluss at det er vanskelig å gjøre ting med kun en venstrehånd). Så en av gigasjefene i pediatrien kom bort for å snakke med meg for å høre om det var jeg som var den neste som skulle holde foredrag :D :D :D Jeg sa pent at jeg nok bare var en skarve førsteårsassistent - men det var litt gøy :) Det hjelper å kle seg opp! Og så er jeg selvsagt litt eldre enn de andre (tror de som har gjort studiene direkte her er ... 24 år gamle nå på førsteåret?). Men altså ja. Det var gøy. 
Vi kom for sent av gårde så vi kom for sent til seremonien. Men vi var der da det var viktig, og for min egen del syns jeg det var en flott seremoni! Legene som var uteksaminsert i 1958 og 1968 ble hedret og de gav oss råd og pekepinner. Noen syns kanskje det er litt "ovenfra og ned", men jeg syns det var koselig :) Pluss at noen av dem hadde hatt noen helt briljante karrierer! Det gjør at man får lyst til å være flink selv :) Og selve eden er ganske fin. Jeg skal skrive den ned en plass en annen gang. Men vi lover å behandle alle likt. Uansett hvor kjip du er som pasient så skal jeg behandle deg som alle andre. Jeg syns helse og politikk uansett ikke skal ha noe med hverandre å gjøre. Men dette må jeg skrive om en annen gang for jeg har allerede skrevet aaaaltfor mye. 
Her har jeg fått diplomet mitt - nå kan jeg ikke lenger forskjellsbehandle pasientene! Det har jeg lovet ! 
M og J var kommet fra Uccle og det er derfor jeg sier at J nå er min offisielle fotograf ^^ Så gikk vi hjem og fikset radiatoren på nytt og en nydelig middag i Roture på nytt.

 


Søndagen var helt nydelig, og jeg gikk på la Batte (søndagsmarkede jeg allerede har skrevet om ett eller annet sted), hvor jeg fikk tak i apero og en double jack kabel, akkurat som jeg trengte. Jeg fikk komme på besøk til Helene som har sykt masse dyr for tiden! Hun har jo hunden Jack som er ganske gammel og ikke så veldig dynamisk lenger. Hun fikk en katt, Lollipop, i sommer en gang - som hun ikke enda hadde fått kastrert. Så nå har hun fem nøster! De er tre uker gamle og jeg fikk komme og hilse på - det er ca verdens beste søndagsaktivitet ! Menage à huit! 

Voilouvoilà! Det var en liten update. Jeg har hatt litt trøbbel sånn med mye uforutsett i oktober, men det går bedre og bedre. Jeg tror det meste ordner seg. Jeg har verdens fineste leilighet, veldig snill familie og venner, og gleder meg til å få startet å jobbe igjen. Jeg har tross alt studert åtte år for å få lov til å begynne på denne verdens beste jobb. Jeg håper alle dere har det fint - og at det neste blogginnlegge skal handle om noe som ikke bare er mitt privatliv, men kanskje om assistanatet, eller kanskje om Liège ... Vet ikke helt enda. Kanskje om jula :) Men nå vet dere litt om hva som har skjedd i det siste iallfall ! 

Og en spesiell takk til papsen som var en klippe i flyttingen og håndleddsknekken og det hele. Det hadde vært 1000 ganger vanskeligere uten han. Og takk til alle de andre som også har hjulpet kjempemasse. Jeg er altfor heldig med menneskene jeg har rundt meg.

A la prochaine <3

Oppdatering : En måned i Kristiansand og framtiden i Liège !

Sånn. Da var det nesten over ! Sommerferien 2018. Det året jeg endelig skal begynne 100% på voksenlivet, mye senere enn nesten alle jeg kjenner. Sommeren jeg har hatt sommerjobb i Belgia heller enn i Norge! For å forberede meg på den EKTE jobben jeg begynner i mandag 1. oktober 2018, når jeg endelig skal begynne å bli spesialist i barnesykdommer, eller pediater da, på fagspråket. Jeg er så syyyyykt spent! Skrekkblandet fryd kan det nok kalles. Alle har mye å si om hvor tøft og vanskelig og skummelt det er å være nyutdannet lege. Når man endelig har fått diplomet, men det er litt manko på erfaring enda. Og det ER skummelt. Eller, jeg tror det kommer til å være skummelt (har jo ikke starta enda), MEN jeg tror det kommer til å være spennende! Lærerikt! Tøft, javel. Men det er uansett skummelt å begynne i ny jobb. Man må bare ta ting som det kommer. Vi er ganske heldige i pediatrien. Det er fem år med spesialisering, hvor man blir supervised (jeg hadde lyst til å skrive ”oversett”, men det blir ikke helt riktig på norsk ass) av mer erfarne leger sånn at man skal lære før man gjør feil også. Så lære av andres feil i tillegg til ens egne. Så man slipper å gjøre så mange. Nei, alt i alt så gleder jeg meg! Og jeg jobbet jo en måned på barneavdelingen i juli – som lege! Og det gikk greit! Det gikk til og med mer enn greit, det var helt fantastisk og jeg er for øyeblikket 100% sikker på at dette kommer jeg til å være kjempefornøyd med! Men så blir jeg jo lett begeistret også. Men ja – jeg gleder meg mest.

Noe annet som understreker at voksendelen av livet er i ferd med å starte, er at jeg holder på å bli boligeier! Jeg har kikket på leiligheter i Liège på immoweb siden januar ca, men har ikke sett så mange som fristet. Så fikk jeg endelig ut fingern litt her i sommer, og gikk først på en visning i le quartier de Vennes hvor jeg egentlig har lyst til å bo (hallo! Vennekvartalet, hvor koselig høres ikke det ut!) Leiligheten var OK, veldig høy standard til å være i Belgia, men jeg falt ikke pladask. Og så kom en ny leilighet som virket OK. Litt dyr. Denne gangen i Outremeuse, som er på en måte på en slags øy rett ved siden av sentrum av Liège, ligger mellom elva la Meuse og la Derivation. Jeg avlyste to ganger for jeg jobba ganske mye og så var jeg ikke så veldig interessert. Men tenkte det er jo lurt å gå på visning uansett, jeg må øve meg litt på det. Se hva som er viktig å få med seg etc. Men trodde ikke egentlig noe særlig på det. Men verdens hyggeligste mann kom ned og åpnet døra (seint på kvelden, klokka åtte!), og viste meg opp i åttende etasje (egentlig syvende i Belgisk regning, men blir åttende på norsk J ), eller toppetasjen da. På et nydelig art deco (eller nouveau? Har allerede glemt!) bygg fra 1937. Og en leilighet som var 1000 ganger finere enn på bildene på annonsen! HER falt jeg pladask! Kjempesentralt, bra standard, UTSIKT ALLE VEIER! Jeg kan se grønne skoger ut av ALLE vinduene! Nyoppusset bad og kjøkken! Nei fy flate! Litt over mitt budsjett sånn egentlig. Så gikk det noen dager og jeg tok med meg min private leilighetskonsulent (Helene) og kjæresten hennes som er tømrer for å se om de spottet noen feil som jeg ikke hadde klart å se. Men de også syns bare det hele var SUPERT. Så etter litt fram og tilbake så har vi nå signert compromiset! Men i Belgia har de også regelen med de tre T’er : Ting Tar Tid. Så jeg håper å få signert ”akten” og få nøkkelen i midten/slutten av oktober. JEG GLEDER MEG SÅNN! Skal vise dere hvor fint det er når jeg er kommet godt inn J

Sånn. Så jeg tenkte å ta opp bloggingen igjen litt. Det er jo noen av dere som lurer litt på hva som skjer med meg, og dette er en fin måte å oppdatere litt grundig. Og så trenger jeg bare å skrive det én gang J Efficacité 100%! Jeg håper jeg skal klare å skrive litt om hvordan ting går utover dette første arbeidsåret. Jeg er som nevnt sykt spent. Og det er jo også ganske gøy for meg å lese igjennom hvordan jeg har følt meg – jeg syns det er gøy å kikke på hva jeg har skrevet under studieårene i Liège J Men man må ta seg tiden til det. Vi får se.

Det jeg EGENTLIG ville skrive litt om var hvor fantastisk jeg har hatt det hjemme i Kristiansand denne måneden! Jeg føler meg så utrolig heldig som nå har ikke bare ett, men to hjem, og to hjembyer på en måte! Og så føler jeg meg kjempepriviligert som kan komme hjem sånn på lykke og fromme, og på en måte bare ta opp vennskapene mine der de var – eller der de har vært. Det er så mange bra mennesker. Og så familien min da, ikke minst. Selv om de vet dette veldig godt uten at jeg skriver det (satser jeg på), så må jeg si at jeg er utrolig glad for å kunne komme hjem og kjenne meg hjemme, selv om jeg flyttet ut for åtte år siden nå. Rommet står der liksom fortsatt (litt oppdatert, javisst), og frokosten er mer eller mindre den samme – og det blir nesten koseligere å komme hjem jo eldre jeg blir. Denne gangen da jeg dro fra Kristiansand var det faktisk litt bittersweet. Det bruker det ikke å være – jeg pleier å være fornøyd med å være der jeg er. Og det er egentlig litt rart at det denne gangen skulle være litt bittersweet, for jeg har jo nesten alt jeg ønsker i Liège også – fin bolig som er i ferd med å komme på plass, drømmejobben, masse flotte mennska. Men jeg snakket med Kristine en kveld som sa at jo og ja, Kristiansand er jo fantastisk. Men du syns nok det er ekstra fint fordi du bare er her kort. Og det kan godt hende hun har litt rett. Men jeg syns Kristiansand er sykt koselig – og håper nok jeg kommer tilbake der etter hvert – som alle andre kristiansandere J

Men ja! Jeg har nytt hjemturen! Jeg har vært hjemme og passet litt på papsen som hadde gips – så jeg følte med nyttig i heimen. Jeg har fått vært ute og løpt i byen og i Jegers og i Baneheia, aleine og sammen med Hanne! Jeg har til og med startet et muskelprogram (eller hva det nå heter), som jeg skal prøve å følge. Jeg har lyst til å få en superkropp nemlig. Som klarer å løpe 10 km ganske fort, og som klarer å løfte alle tingene jeg vil løfte – og ha bra leddamplitude. Så jeg har faktisk også kommet meg på yoga noen ganger. Jeg fikk mammas gamle polar-klokke og kan følge litt med på hverdagen min – og det er kjempemotiverende! Jeg ligger på 200% aktivitet nesten alle dager, men det er fordi jeg når jeg begynner å jobbe ikke kommer til å ha tid til å gjøre så mye – så om jeg klarer de 100% da, så er jeg gigafornøyd. Men fint å starte nå som jeg har tid til det J Jeg har aldri drevet med muskeltrening tidligere i hele mitt liv og jeg HATER det egentlig. Men jeg håper å se at kroppen blir sterkere. Jeg har sykt lyst til å klare noen pull-ups, liksom. Vi får se. Og så har jeg fått meg en hel helg på fjellet! I Rondane, med Sissel – en ekte drømmehelg! Vi kunne ikke ha valgt en bedre helg tror jeg! Og det er helt fantastisk å bare gå ute i naturen. Og så fikk jeg jammen sneket inn et lite besøk hos min kusine Silje (som kan gjøre som hun vil, hun gjør seg bare til! Neida, men jeg har også sett masse filmer fra barndommen med diverse sanger og rim og dette var en av de tingene mamma sa til meg når hun prøvde å få meg til å tenke på noe annet. Men med Trine i stedet for Silje da, så klart), som bare er god som gull. Og som har en kjempefin stein til pynt i sin leilighet, som jeg har sett på mang en gang – men som faktisk kommer fra Rondane!!! Jeg var så heldig at jeg fant hele TRE fine steiner på fjellturen! Men tok de med den siste dagen. Sissel var flink og sa til meg på dag 1 + 2 at ”vi finner nok noen flere steiner den siste dagen, du trenger ikke ta med ENDA mer vekt i sekken”. Godt å ha noen lure venner. Og så fikk jeg en Oslo-dag på mandagen. Jeg prøvde forgjeves å finne en osloboer som hadde tid til å spise is med meg, men vi er jo ikke studenter lenger! Alle var på jobb! Ikke like lett å bare ”step out” for å spise is da. Men Oslo var nydelig alene også J Jeg fikk låne bysykler og føler nå at jeg kjenner Oslo litt bedre. Og så traff jeg en liten relativt ny verdensborger akkurat før jeg tok bussen, og det er også himla gøy. Og sist men ikke minst en pølse på telemarksporten – helgen var komplett.

Jeg har fått lørdager i byen sammen med mamsen, en softis i sola! Haugevis av gode middager, spesielt reker, krabber og så endelig litt fårikål på en ruskeværssøndag. Badet i elva flere ganger, i Stampa (selv om det var vivement deconseillé av Hanne &co, men what doesn’t kill you makes you stronger etc), og til og med en kveld i Aquarama! Første besøk! Det var helt fæb! Jeg dro dit etter middag, men burde gått mye tidligere. Jeg ELSKER vann – og kunne sikkert blitt der og svømt i timesvis. Men to timer var sikkert greit. Gleder meg til å få med noen barn på lån og ta de med i vannskliene (de fikk jeg ikke prøvd ut som ensom, voksen dame. Ble hakket for flaut). Det ble dessverre ikke vær til noen båttur denne gangen, men fikk jo sneket til meg et par båtturer i mai. Jeg fikk laget seks eplekaker med epler fra hagen (som er helt FANTASTISK GODE!!!), vært på dragefestival, truffet Benestads (selv om Ulrikke akkurat var reist tilbake til Tromsø før jeg kom hjem. Zut! Neste gang!), og endelig var jeg tilstede på utkledningsbursdagen til Eli og Marie med verdens beste tema : SØRLANDET <3 Det var en veldig bra første kveld i Kristiansand.

Nei, jeg gir meg ende over. Jeg har hatt det altfor fint, ikke rart jeg har litt blanda følelser med å reise tilbake. Men det tar seg nok opp med en gang jeg kommer fram J Det er mye bra i Liège også! Jeg sier jo alltid at dørene står åpne, det er bare å komme. Og jeg syns ALLTID det er stas å få besøk! Men tror jeg ville venta til nyåret 2019, da har jeg kanskje litt overskudd til å være vertinne – da burde leiligheten være innflyttet, og jeg forhåpentligvis begynne å bli litt varm i trøya i mitt supre, nye yrke. Og jeg gleder meg også veldig veldig veldig til å skape et hjem! Ha litt skandinavisk stil i denne flotte leiligheten! Sette opp Kähler-vasen min og være den eneste i Liège som har en! (Eller, min venninne Jeanne kjøpte vel faktisk en hun også, da hun var på besøk i Norge. Men vi er nok bare to som har de iallfall!) Jeg har lest masse i mammas BONYTT-blader, og jeg har kikket med helt ny entusiasme i alle leilighetene/hjemmene jeg har vært innom for å se hvor fint folk har det, og hva jeg har lyst til å kopiere J Så takk til alle for masse inspo!

Akk ja. Nå går batteriet på min PC, så nå må jeg gi meg. Dette ble litt hulter til bulter, men sånn er det når stilen er ”stream of consciousness”. Skal prøve å skrive litt en gang til før jeg starter å jobbe, sånn at jeg kan fortelle litt om pediatri-løpet og hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal jobbe etc! Og så kommer mamsen og papsen snart på besøk også og det blir veldig veldig kos. Jeg skal se om jeg kan få sneket til meg nøkkelen selv om jeg ikke eier leiligheten enda, sånn at vi kan inspisere sammen. Kanskje med Terje på mobilen til og med.

Og ja! En siste shout out til min lillebror Terje, som har laget verdens fineste familiefilm fra Australiaturen vår!!! Den har vi sett mange mange ganger i stua hjemme, og vi ler like mye hver gang! Den bøggen er bare prikken over I’en! Og Å hænne æ operan? Mamsen altså! Hvem skulle trodd at hun er den morsomste av oss alle? :D Nei fy søren – 10 poeng til Terje! Gleder meg til neste gang hele la familia er samlet. Blir spennene å se hvor det blir J

A la prochaine! Kisskiss.

April 2!

Jammen har det gått ett år siden jeg skreiv noe! Tiden flyr når man har det gøy, får jeg nesten si :) Nå synger påskeferien på siste verset her i Liège (i Belgia har de jo påskeferien sin i to uker ETTER påska. Noe som jeg i starten syntes var ganske teit, men som jeg har lært meg å sette pris på. Det er jo gøyere å ha ferie når det er varmt/ere ute.), og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den såkalte ståa. 

Dette er den første påskeferien jeg har blitt i Belgia! Det blir et veldig belgisk år i det hele tatt, jeg håper jo å ikke få noen konteeksamener og kunne begynne direkte i praksis fredag 1. juli (sniiiiiiiker, vi MÅ komme og jobbe EN da, og så har vi en helg som vi bare må gå og sulle i Liège, når de KUNNE ha vært litt greie og latt oss få starte mandagen. Hva får man gjort/lært i praksis en fredag i starten av sommerferien uansett? Nuvel. Sånn er det nå en gang.), men det betyr at jeg ikke kommer hjem til sommeren! That's a first! Jeg kommer jo hjemom en tur etter eksamenene i starten av juni, men det er jo ikke i fellesferien engang! Så det blir et spennende år. 

SYKEHISTORIE

Grunnen til at jeg har blitt i Liège denne påskeferien er at jeg har blitt operert! Første kontakt med Belgias helsevesen - som pasient! Jeg falt jo på ski (første dagen, første bakken. Gråt og tenners gnissel) og vrei kneet mitt noe veldig (fordi jeg var så dum at jeg ikke hadde fått reglert skiene mine til min vekt og mitt nivå. Det er til og med min feil at dette skjedde, sykt irriterende) og skien skulle nok ha løst seg ut, men det gjorde det ikke. Jeg fikk kjeeeeeempevondt, og da jeg reiste meg lurte jeg på om jeg ikke kom til å klare å stå ned bakken engang, og jeg fryktet at jeg (skrekk og gru!) skulle måtte bli hentet av les premiers secours à Val Thorens hvor vi var. Heldigvis klarte jeg å stå ned bakken. Og Emy ble med meg og vi satt oss på en kafé og drakk cola og jeg tror jeg gråt en liten skvett for at det gjorde så vondt (det skjer ikke så ofte). Men så tenkte vi at: Det er sikkert bare en liten vridning eller forstuing eller noe. Jeg klarte jo å bevege kneet, og klarte å stå på det uten å hyle av smerter (det gjorde bare _litt_ vondt når jeg vrei det) - så vi fortsatte å stå på ski resten av dagen. (Bare grønne løyper for min del da, jeg turte ikke stole på kneet mitt). Kneet var litt hovent på kvelden, men det gikk egentlig greit. Men da jeg våknet neste morgen var kneet blitt GIGASVÆRT og helt hardt. Så da fant vi ut at det var greiest å tusle til en doktor, nærmere bestemt en traumatolog. Og det må jeg si, hvis noen leiter etter en bra praksisplass for å lære seg "ortopedi/traumatologi i praksis" - spesielt sportsskader, så må vintersportssteder være helt perfekt! Legen var helt super! Først tok han et røntgenbilde av kneet for å utelukke (synlig) skjelettskade, og så begynte han med den kliniske undersøkelsen. En bekjent var med til legen og fikk være med på undersøkelsen. Han er ett år over meg på studiet og er litt typisk fransk medisinstudent AKA tror han kan ALT. Så jeg godtet meg veldig da legen spurte ham: Ja, fortell meg da. Hva tror du er galt med henne? Da fortalte han om når/hvordan jeg hadde vondt, hva som gjorde vondt (ekstensjon, fleksjon, palpasjon etc), om det var hardt. Og jeg sa ingenting, men han hadde ikke vært borti kneet mitt en eneste gang. Han "holdt seg for god" til det. Jeg kan ikke forstå det. Ingen var egentlig noe særlig interessert i å prøve alle testene og sånt. Hvis en av _mine_ venner hadde slått seg og fått noen helt typiske kliniske utslag hadde jeg gått helt bananas for å få forsøke å få til testene og sånt! Men OK. Alle er ikke sånn. Men han sa iallfall masse tull i tillegg. Og han blandet til og med tendoner (muskelbånd? Jeg er ikke helt stødig i norsk lenger... De som binder muskel og ben sammen) og leddbånd (de som binder ben og ben sammen). Jeg må innrømme at jeg godtet meg litt. Skadefryd, den ene sanne fryd. Uansett, legen testet kneet mitt - først forsøkte han med skuffetesten (fremre), men kneet var så hovent at det ga ingen utslag. Så da gikk han videre til det de "erfarne" gjør i sånne situasjoner - og prøvde Lachmannstesten (https://www.youtube.com/watch?v=gfN-p-xZx24 for spesielt interesserte). Og så sa han: Vel, det fremre korsbåndet ditt er røket. Du må ta en MR av kneet når du kommer tilbake til hjemmet (det er ikke noe som haster), for jeg kan ikke si noe helt sikkert uten bilder, men jeg kan _egentlig_ det og du har røket korsbåndet. Klinikken er helt klinkende klar. (Og da jeg hadde tatt MR og kom til ortoped i Belgia, så virket ikke bildevisningprogrammet akkurat den dagen! Noe jeg er sikker på at alle som noen gang har jobbet på sykehus forstår veldig godt - hvor SYKT FRUSTRERENDE DET ER! Å bare ikke få opp bildene! Men iallfall, så gjorde han den samme kliniske undersøkelsen og han sa akkurat det samme, uten MR eller noe: Klinikken er så klar så vi vet det egentlig med baredenne undersøkelsen. Medisin ass! Det er ganske kult!) Men ja, jeg fikk ikke lov tl å gå noe mer på ski, fikk en skinne jeg måtte gå med, måtte ta blodfortynnende (Klexane-sprøyter) så lenge jeg var oppe i høyden (Val Thorens er på 2.200 meter), og litt ymse andre ting (smertestillende og betennelsesdempende). Og så sa han jeg måtte gå til fysio to ganger om dagen! Det syns jeg var litt drøyt. Dessuten var fysioterapeuten litt teit, så jeg gikk sånn tre ganger, og så gjorde jeg heller øvelsene hjemme. Trenger jo ikke å bli instruert i ALT. 

Det ble en ganske traurig vinterferie. Jeg hadde gledet meg KJEMPEMASSE til å stå på ski! Det var lenge siden sist gang! Men dessverre, sånn kan det gå. Satser på å ha fått gjort unna all min uflaks for 2016 nå :) Val Thorens var NYDELIG, men sånn er det vel i de franske alpene uansett. Anbefales dog for litt yngre folk. Det er litt "vinterens Ibiza" eller noe. Og fikk også høre at det er mer enn bare hvit _snø_ som virvles opp i løypene, if you catch my drift. (Det var en ganske dårlig beskrivelse. Det er en narko-topplass om vinteren, det er det jeg prøvde å forklare). Gigamasse dansker der. Det var et helt hotell som var helt dansk! Skiltene sto på dansk, de serverte Carlsberg. Jeg syns det var kjemperart. 

Her kommer noen bilder fra dagene med fint vær :) 


Her er Jeanne og jeg som viser fram Mont Blanc! (tror vi). Under så ser vi Val Thorens. Dette er på en annen topp, sånn 3000 moh, som det gikk an å ta sånn eggeskiheis til - som det gikk an å ta uten ski :) Tommel opp for det. 

Panoramaramarama. Det ser jo ganske FANTASTISK UT. Jeg sier jeg savner litt natur her i Belgia, men dette gjorde seg veldig altså. Alpene = 10 poeng. Dix points.
 

Det var ei anna jente som også var med på turen (det var "Medecine master 2 skiferie, gruppereise med "klassen" liksom), som ikke hadde tenkt å stå på ski engang! Hun ble med opp på toppen med meg og bare hang litt. Vi møtte alle de andre til å spise lunsj, og så skiet de andre ned mens vi ble igjen og hutret og frøys (det er ganske kaldt på 3000 meter), mens vi nøt en liten Erdinger for min del, og en vanlig pils for hennes del. Det var så kaldt at skummet på Erdingeren bare frøys hele tiden! Ble som å spise øl-is, ganske godt. 

Og så ble det busstur hjem til Liège. Det var veeeldig kjedelig. Men vi kom da hjem. 

Og så begynte Q10, siste semester med (kun) forelesninger! Vi har nevrologi, ortopedi, generell kirurgi, helse og samfunn (rettsmedisin, psykiatri og pedopsykiatri) og ØNH/oftalmologi dette semesteret. (Nesten) ALT er kjempespennende! Og jeg har jo fram til nå egentlig synes at psykiatri er litt tullete. Men jeg syns ikke det lenger! Det er ikke foreleserne våres feil at jeg har skiftet mening, men jeg har lest Linnea Myhres bok "Kjære", og så har jeg sett på "Jeg mot Meg" på nrk, og plutselig så forsto jeg at jeg aldri har tenkt på pasientene når jeg har tenkt på psykatri! Jeg har bare tenkt på psykiateren som absolutt skal prøve å følge Freud (som jeg syns er TEIT) og finne en merkelapp på alt mulig og stille en diagnose. Men nå så har jeg startet å forstå at fokuset må være på pasientene og det de opplever. Hvordan de opplever lidelsen sin. Jeg har aldri sett ekte gruppeterapi før heller, jeg har jo visst om konseptet fordi det ofte blir vist i filmer og TV-serier og sånt. Men da føler jeg ofte det har blitt gjort litt narr av. Sånn "Ja, det hjelper VEEEELDIG MYE at alle BARE SITTER Å KLAGER". Men det ser ikke ut som om det er sånn i det hele tatt (jmf "Jeg mot meg" på nrk. Anbefaler ALLE å se det, spesielt om du har litt lyst til å forsøke å forstå hvordan det er å slite med psykiske problemer - for alle de som er med er egentlig bare vanlige mennesker! Som deg og meg!)  Jeg tror dette var en bra gruppe også da. Jeg tror ikke gruppeterapi er noe som passer for alle, ei heller at det alltid går "så bra" som det gjorde her. Peder Kjøs heter terapeuten som er med og forsøker å ikke styre samtalen for mye, men å drive den videre hver gang det stopper litt opp. Han er en flinkis. Og så blir man glad i alle deltagerne også. Nei, 1000 poeng (jeg deler jo egentlg aldri ut mer enn 10 om gangen!) til nrk for det programmet. I tillegg tror jeg de tok det opp i fjor vår, så de har sikkert hatt mye kontakt med deltagerne i etterkant for å forsikre seg om at de fortsatt "er med", eller hva skal jeg si? Jeg syns det virker som om de har tatt vare på deltagerne. Selv om det er et slags reality-konsept og deltagerne utleverer seg veldig. Men jeg håper det ikke får noen negative konsekvenser for dem. Jeg syns iallfall de er KJEMPETØFFE!
Men så tenker jeg fortsatt at det er mange som "tror" de sliter veldig. Meg selv inkludert, hver vinter når det blir kaldt og mørkt kan jeg ligge hjemme i senga i en uke uten å egentlig snakke med noen som helst. Kun gå på kjøkkenet og finne noe dritt å spise (chips og cola og sjokolade), og så se på TV-serier helt til jeg sovner igjen. Litt depressiv adferd kanskje. Og så har jeg en venninne som sier hun definitivt har vinterdepresjoner. Men jeg føler meg ikke egentlig trist engang. Bare litt sliten og har ikke noe lyst til å gjøre noe. Men det varer ikke så lenge. Og jeg tror jeg egentlig har konkludert med at sånt in the end kun er en "ned" i livet. Som man jo har av og til. Uten å være syk av den grunn. Man har både opper og neder. Men heldigvis husker iallfall jeg best oppene :) 

Men ja, det var min nyfunne respekt for psykiatri altså. Men jeg skulle jo egentlig skrive ferdig om helseløpet mitt! For da jeg kom hjem så bestilte jeg en MR av kneet. (Litt rot førte til at jeg måtte be professoren min om en MR-rekvisisjon, det var litt småflaut. Men han var snill og gjorde som jeg ba om :) ). Og så gikk jeg til en ortoped (den dagen som bildevisesystemet på sykehuset var nede, seff), som undersøkte meg og anbefalte meg operasjon. Hvis man ryker korsbåndet (fremre - skjer mye oftere en bakre, og mye oftere hos kvinner. Ski, fotball, basketball. Vridningstraume) så kan man operere eller man kan ikke operere. Det kommer an på hvor plaget man er av skaden. Kneet kan være veldig ustabilt og hver gang man trår ned på det rammede benet så kan man føle at kneet "glipper". Dette kan være veldig plagsomt. Jeg merket ikke noe særlig til ustabilitet. Det eneste jeg egentlig merket var at jeg fikk vondt i kneet hvis jeg satte meg på huk. På tross av at min klinikk var veldig fredelig, så sa ortopeden at han ville anbefale operasjon - fordi jeg var såpass ung - og fordi at man sannsynligvis blir raskere utsatt for leddgikt (artrose) hvis man ikke gjør det. Dessuten gir kirurgien eksellente resultater og er ganske enkel og ikke særlig tung for kroppen. Jeg sjekket med uptodate som sa det samme som ortopeden, så jeg bestemte meg for å operere. 

Så da ble jeg innlagt på sykehuset (der jeg er nesten hver eneste dag for å lære!) mandag kveld. Måtte vaske meg med Hibidil, sånn antiseptisk vask, om kvelden og om morgenen. I Belgia får du ikke egentlig vaskeklut og håndklær på sykehuset, det må du ha med selv. Det syns jeg var litt spesielt. De burde jo være opptatt av hygiene og gi sånt til pasientene? Vel, jeg ba om håndklær og så fikk jeg det da. Selv om det ikke var helt etter boken. 
Jeg hadde også bedt om å få dobbeltrom. Det er noe med helseforsikringen, man har lov til å be om enkeltrom, men da må man betale for det selv. Og i tillegg til bare prisen for rommet, så kan legene fakturere deg med +100% til +200% satser hvis du ligger på enerom. Jeg har ikke helt forstått opplegget. Noen leger nekter å operere deg hvis du ikke tar enkeltrom (sånn at de ikke kan fakturere deg). Det er et noe snodig system. Men jeg må si at jeg hadde nok sovet bedre på et enerom. Jeg hadde en dame på mitt rom som hadde operet en hofteprotese. Som snorket som en ... feier? Husker ikke hva man snorker som. I tillegg var det KJEMPEVARMT der. Jeg sov nesten ingenting den første natta. Og så må man jo faste (8 timer for fast føde, 3 timer for klar drikke er det vi lærer her) før operasjon. Så neste morgen måtte jeg bare antiseptisk dusje og ta på støttestrømpe på det beinet som ikke skulle opereres. Og så bare vente. Og vente. Og vente. Det er ganske kjedelig å være på sykehus. Heldigvis kom noen venner innom. Og så kom en sykepleier med en Xanax. Man får visst beroligende før operasjoner. (Pluss jeg så i journalen at jeg hadde fått personlighet: Nervøs. Jeg tror det er fordi jeg spurte hvor mange som egentlig blir lamme av spinalanestesi). Og så måtte jeg si fra om til noen om hva slags anestesi jeg ville ha. Det skulle ha kommet en lege innom på morgenen, men det gjorde aldri det. Og sykepleierne sa ingen verdens ting. Sykepleierne var rett og slett kjipe. Det kom en avdelingssykepleier inn og sa jeg måtte ligge i to (!!!!) netter etter operasjonen! Det syns jeg var altfor mye. Eller, man får jo se med smertene og sånt, men hjemme gjøres dette inngrepet poliklinisk. Så jeg var ganske klar på at det ikke var interessant. Spesielt når jeg sov helt forferdelig dårlig der i tillegg. Søvn er også ganske viktig for rehabiliteringen. Men iallfall. Jeg fikk formidlet at jeg ville ha spinalanestesi (og ikke generell anestesi fordi det er mange som trenger et par-tre dager på å komme seg igjen etter generell anestesi. Man kan bli ekstra sliten, litt surrete i hodet, kvalm etc. Ikke noen store greier, men hvis man kan unngå det er jo det greit. Dessuten hadde jeg lyst til å forsøke å følge litt med på det de gjorde i kneet mitt :) ). 

Så kom det en portør og trillet meg ned til operasjonsstuen, hvor anestesilegen var helt super! Hun forklarte om alt hun gjorde, og sa sånn da hun skulle stikk inn i ryggen min (standardspørsmålet): Hvilke lag er det nålen går igjennom nå? Det er ett av våre mulige eksamensspørsmål. Men det kunne jeg ikke, annet enn huden. (Se under hvis du lurer). 
Det var en kjemperar følelse! Vi har jo forskjellige nervefibre som blir bedøvet på forskjellige tidspunkt. Det vi VIL ha bedøvet er smertefibrene. De har samme struktur cirka som de fibrene som fører varme/kulde og den litt vanskelige tingen å forklare vi kaller proprioception. De er de første som blir bedøvet tror jeg. Iallfall følte jeg at beina ble varme liksom nedover, fra livet og ned. Veldig rart. Og så begynte beina å føles tunge. Og jeg mistet muskelkraften sånn gradvis nedover, først i lårene og så leggene - og tærne kunne jeg bevege litt nesten hele tiden. For å sjekke at anestesien virket som den skulle så tok anestesilegen et lite kompress med vann på (som føles kaldt) og tok den mot armen min (hvor det føltes kaldt), og så mot beinet mitt (hvor jeg ikke følte det kaldt - ei heller varmt, men jeg kjente at hun tok noe borti meg). Sånn sjekker man at anestesien virker :)

(Nå har jeg sjekket da: Hud - underhudsfett - supraspinøse ligament - intraspinøse ligament - det gule ligament - [her er édiduralrommet] - dura mater - araknoid - OG SÅ ER VI I CSF-rommet! Jeg har ikke sjekket at dette er det ting heter på norsk, det er fritt oversatt :) )

Og så fikk jeg i tillegg en femoralblokk, i femoralnerven i høyre bein. Jeg tror dette er mest for analgesien post-operativt (sånn jeg har forstått det). 

Og så begynte de å operere. Jeg fikk ikke se selve kneet (for de må ha et sterilt ... hummm. champs. Felt! der de jobber), men jeg fikk se skjermen med filmen av artroskopien! Jeg forsto ikke sånn gigamasse av det som skjedde, men det var litt spennende likevel. Jeg kjente at de dreiv å jobbet der nede, men ikke at det gjorde vondt. Det er virkelig en skikkelig rar følelse! Men veldig kult (hvis man er interessert i sånt). Men jeg forstår også folk som helst vil ikke være bevisste under operasjoner. Det er jo ikke så mange typer operasjoner man har mulighet til å velge slik anestesi heller (kun ting som er langt nede på kroppen egentlig. Ikke sånt man først tenker på med operasjon - at man må inn i magen og sånt. Da må man ha generell anestesi uansett tror jeg). Men sykt spesiell følelse når de begynte å bli ferdige og skal teste at det nye ligamentet er sterkt nok. Jeg vet ikke hvordan de tester det, men jeg tror de tar en hammer og slår litt på beinet for å se at det holder. Og da kjente jeg på en måte "bein-mot-bein", men igjen uten at det gjorde vondt!

 (Jeg kan jo bare kjapt forklare hva som ble gjort også. Det kalles en ligamentoplastie, og det de gjør er å "lage" et nytt korsbånd. De tar en del av en muskeltendon (det jeg ikke husker hva heter på norsk), og her kan de velge blant flere muskler. Jeg er ikke sikker på hva som gjør at noen velger patella-tendonen og noen velger andre, men det er ikke så viktig. Min kirurg tok iallfall en tendon fra en av ischiojambiers, altså hamstring-musklene, altså de som vi har på baksiden av låret (og som flekterer kneet). Og så lager de et hull nede på lårbeinet/femur og oppe på leggbeinet/tibia og trekker det nye ligamentet gjennom . hullene er laget sånn at ligamentet er på ca samme plass som der det gamle var. Så fester de det (jeg vet ikke helt hvordan) og VIPS så har man et nytt korsbånd :) Aksel Lund Svindal har forresten samme skaden - jeg krysser fingrene for at han kommer sterkt tilbake neste alpinsesong!).

Det hele tok ikke mer en halvannen time eller noe! Så måtte jeg innom post-operativ for at de skulle sjekke at alt var bra etter anestesien. De lot meg trille videre etter en halvtime ca. Og så kom jeg opp på rommet igjen, og da kom PAPPA! :D <3 For han kom på besøk ens ærend for å passe på pasienten. Jeg har verdens beste paps altså :) Ortopeden kom innom på kvelden og fortalte om hva de hadde gjort (på engelsk så pappa skulle forstå!) og hva som kom nå. Jeg må gå med krykker for å avlaste beinet i seks uker. Jeg må ikke bøye høyre kne mer enn max. 90 grader. Jeg må prøve å rette ut beinet så mye som mulig. Og så må jeg bare ta så mye smertestillende som jeg trenger. Så har jeg rendez-vous med ham igjen om 3 og om 6 uker. Jeg måtte bli en natt til på sykehuset (men da med pappas BOSE-hodetelefoner, så da fikk jeg sove i fred), og så neste dag fikk jeg dra hjem. Etter mye om og men. De tok med meg for å ta et røntgenbilde sånn i nitiden, men jeg fikk ikke dra før i firetiden på ettermiddagen. Selv om jeg ikke fikk NOEN informasjon, ingen lege kom innom, ingen sykepleier gadd å si fra om noe som helst. Jeg fikk egentlig ikke lov til å gå på toalettet selv (man må ha noen med seg første gang man reiser seg etter anestesi), men sykepleieren bare forsvant og gadd ikke komme tilbake. Og jeg kjenner jo kroppen min ganske godt, så jeg gadd ikke vente noe mer på at hun skulle komme tilbake heller. Fy flate, jeg var sykt sur på hun sykepleieren altså. De var ikke noe særlige. Når jeg har jobbet som sykepleier så håper jeg at jeg ikke framsto sånn mot pasientene. Hun var flink til å legge kompresser på såret og sånt, men hadde NULL PEILING på kommunikasjon. Så jeg var veldig glad for å (endelig) få reise (klokken fire! Da hadde jeg ventet i fem timer på INGENTING! Det skulle komme en lege å skrive en resept på vasketing/kompresser og sånt. Men det gjorde han bare ikke! Så in the end så fikk jeg bare reseptene og papirene som allerede var klare fra morgenen av. #$)=($!"=)#/!"=#)(!"=#)(=)(N [pokker skinn og bein])

Og det var historien om møtet mitt med belgisk helsevesen! Det gikk ganske fort og greit når man kom igang. Legen og fysioterapeuten var superhyggelige, men sykepleierne var noen skikkelige... håpløse folk. Det var ei som var grei, hun som var på kveldsvakt. Men jeg syns det er synd å ikke gi håndklær og vaskekluter til spesielt de som skal opereres. Synd å ikke gi noen som helst informasjon til pasientene om hva som skal skje i dag. (Ikke tidspunkt og sånt, og en kan godt si at "det kan hende det ikke går i dag, det kommer an på om det skjer noe akutt", men iallfall en luftig oversikt over løpet). Og høre på det pasientene sier til dem. Hun med hofteprotesen måtte ha en skinne på foten minst 12 timer om dagen. Og fysioterapeuten sa en ting, mens sykepleieren sa noe annet ("verre" for henne, stakkars). Og i tillegg var det noen som hadde satt på henne skinnen FEIL om morgenen. Så hun hadde satt og hatt det vondt i timesvis, uten at det hjalp henne noe engang! Nei og nei. Litt skuffa der altså. 

Men så har jeg hoppet rundt på krykker siden. Det hadde kanskje gått an å være aleine, men jeg var veldig glad for at pappa var her og lagde frokost og vasket opp og gjorde alt mulig sånn ORDNINGS. For det gjorde litt vondt i kneet av og til. Spesielt på slutten av dagen, når vi hadde gått endel. Så jeg spiste 1 gr. x 3 Paracet i sånn ca. en uke. Men nå har jeg bare is på kneet når jeg sitter flatt, og det er all den smertestillingen jeg trenger :) Ikke helt avskrekkende med andre ord. Tror det gjør endel mindre vondt nå som de gjør operasjonen artroskopisk, enn sånn som det var før hvor man åpnet hele kneet. 
Om en liten uke så tar jeg stingene! Og så blir det spennende å se hvor lang tid det tar før jeg kan løpe meg en tur igjen. Det savner jeg VELDIG - blir småmisunnelig hver gang jeg ser noen løpe forbi. Snart er det meg :) 

Japp, dett var dett for denne gang! Skal forsøke å skrive litt mer her - kan jo skje litt mer interessante ting i fremtiden :) (Spesielt når jeg begynner i praksis! JEG GLEDER MEG MASSE MASSE MASSE! Blir godt å endelig få _jobbet_ litt. Ikke at jeg er lei av å studere egentlig, men jeg tror hvis jeg ikke får startet med litt ordentlig arbeidsliv snart så kommer jeg til å glemme hvordan det er å jobbe på ordentlig ^^) 

Gros bisou! Ha en strålende helg :) 

Hiver med et lite bilde fra Grand Place i Bruxelles, bare fordi jeg er glad i Bruxelles, og Belgia. <3 FÆLT MED TERROR uansett hvor det rammer. Jeg hadde aldri klart å leve i et krigsområde tror jeg, å gå rundt å være redd hele tiden. Være utrygg, ikke være sikker på om du våkner opp igjen, hvis du i det hele tatt klarer å sovne. Men jeg må si at jeg føler meg ikke spesielt mer trygg av alle de militære og politiet som tusler rundt i gatene med store automatvåpen heller. Jeg vet ikke helt hva de skal være godt for, annet enn å vise at "myndighetene tar tak". Jeg føler meg iallfall ikke spesielt mye tryggere.

Og så et lite bilde av meg sånn helt på tampen - DET ER VÅR I BELGIA! (Dette er fra helga før jeg ble operert da. Jeg fant en ny park! Den er helt SUPERKUL! Men det er dessverre 3 x 13 trappetrinn og vel så det, så jeg får vente noen uker til jeg blir krykkeløs før neste tur. Fint å ha noe å glede seg til :) ) 

April!

Se det, sannelig var april over allerede! Jeg tar meg ikke så ofte tid til å skrive så mye, men det grunnen til det har endret seg. Før var det fordi jeg ikke gjorde så himla mye spennende å skrive hjem om, nå er det fordi det er altfor mye som skjer! Så jeg tar bare en kort oppsummering: Jeg var jo hjemme i påska og fikk prøvd meg på å jobbe på legevakten i Kristiansand. Det var helt KJEMPEINTERESSANT point de vue clinique, nøyaktig det som vi mangler i undervisningen vår her (hvor alt er veldig teoretisk, og vi har nesten null interaksjon med pasienter). Jobben min er å vite hva som er viktig å spørre om når noen vil se legen. Det er jo helt perfekt! Etappen før de kommer inn til legen liksom. I tillegg var alle damene som jobbet der himla koselige :) Jeg tror det blir en bra sommer. I tillegg fant jeg ut at det går an å løpe langsetter Otra oppover mot ... vel, det blir vel kanskje Stray? Jeg er ikke så calé i lokalgeografien. (Det er også noe jeg må lære meg litt bedre pga legevaktsjobbing, sånn at jeg vet hvor langt unna forskjellige steder er - hvor lang tid det tar å komme fra X til legevakta. Hvilken legevakt som er nærmest etc.).
I tillegg fikk jeg jo sett endel venner - det var skikkelig koselig! Alle dere som er i Kristiansand: Dere må få med dere Ulrikkes produksjon Villa Contigo - Halvveis til himmelen (http://www.kilden.com/Billett-og-program/Programoversikt/Villa-Contigo-halvveis-til-himmelen)! Jeg er så sur for at jeg ikke er hjemme og får sett den! Det er helt 100% i min gate mht tema og sånt, og hver gang Ulrikke lager noe er det jo bra (tror jeg iallfall ^^) Premieren er allerede utsolgt (!!!!!) men det går an å gå de andre dagene :)

Et lite bilde av Ulrikke og meg, bare fordi vi er gigakule :

Så kom jeg tilbake til Liège og her var det blitt vår gitt! Krisine og Akamai kom og var på besøk i en uke. De reiste fra Oslo en dag det SNØDDE og da de kom hit var det 24 grader og sol! De hoppet over en hel årstid! Jeg var litt bekymret for hvor gøy de skulle være for Akamai (som er tre og et halvt) å være her hvis det var grått og trist vær, men heldigvis for oss så var det strålende sol alle dagene! Så vi var bare i forskjellige parker med masse masse masse god niste (for Kristine er nesten flinkere enn meg til å lage mat altså! Og definitivt flinkere enn meg på fancy nister!) og lekte og koste oss. Og siden Akamai bare er treogethalvt, så sovnet hun litt tidligere enn meg og Kristine og vi fikk tid til å ha litt voksentid også. Det var KJEMPEGØY å leke litt familie! :D

Så var jeg med i et trail-løp! Det var egentlig kjempekjekt, men det var litt synd at vårt "lag" ikke egentlig var noe lag. Vi løp de åtte kilometerne på 2 timer og 45 minutter (noe som jeg tror nesten er en anti-rekord av noe slag - aldri har jeg brukt så lang tid på 8 km!) Jeg har aldri vært så skitten i hele mitt liv. Neste år skal vi være et ekte lag og prøve å gjøre det ordentlig. Men gøy var det læll.

Så begynte skolen igjen, og det var egentlig litt deilig. Ble en god stund å gå uten å gjøre noe skolemessig (selv om jeg lærte masse lurt på legevakten da). Jeg har fortsatt gått på ALLE forelesningene i år (bortsett fra to da. Men det var en god grunn til å skulke dem :) ). Og nå har jeg også begynt å studere igjen.

Terje kom også på besøk, rett etter Kristine og Akamai! Det har vært en travl måned! Og han fikk også med seg gigamye greier! På fredagen var det noe som heter BeuRun som er et løp som går opp La montagne de Beuren (374 trappetrinn) - så 3,5 km løype ned igjen, så trapp - løype - og trapp en siste gang. Det var STEINHARDT. Mitt mål var kun å ikke komme sist, og det klarte jeg (selv om det var på nippet). MEN jeg var faktisk den første i min "kategori", kvinne som løp solo (man kunne løpe det i duo også)! Skal trene litt mer for å gjøre en skikkelig innsats til neste år ^^ Jeg har klart å løpe 150 trinn i ett strekk nå, det er jeg ganske fornøyd. Håper å klare hele trappa i ett hogg innen sommeren.

Et lite bilde fra når vi var ferdige og glade:

Dagen etter dro vi til Gent og besøkte Lucie! Det var supertrivelig, det var masse open-air-concerts, og vi fikk spise Gents mest spesielle pasta (som jeg har glemt hva heter nå). Vi lånte sykler på togstasjonen (for jeg har det eminente BlueBike-kortet som gjør at vi kan leie sykler i mange byer i Belgia!), og det er mye koseligere å sykle rundt i nye byer :) Vi måtte dessverre reise hjem tidlig for Rosenborg spilte jo kamp klokken seks! Det hadde passet oss litt bedre at den kampen startet klokken åtte, men sånn er det nå. Det var FRYKTELIG kronglete internett, så jeg ga opp og gikk og kjøpte sushi i stedet. Senere på kvelden skulle vi på konsert med Major Lazer (på mitt favorittsted i Liège: REFLEKTOR), men de spilte tre konserter denne kvelden (først i Gent, så Brussel, og så sist, men ikke minst: Liège!!!) og kom på scenen klokken tre om morgenen. Men det var verdt å vente på. Ekte dancehallstemning i Europa! Aldri har jeg svettet så mye på en konsert i mitt liv, tror jeg! Og så fikk vi gått på La Batte på søndagen og spist frokost og kjøpt inn snax til Risotto-søndagsmiddag. Og Jeanne og Emmelien kom og spiste middag med oss! Terje fikk møtt nesten hele hurven av venner! Det var litt gøy å få vist ordentlig hva livet mitt er nå om dagen :) Og så på mandag og tirsdag var vi flinke studenter og leste litt på hver vår kant. Og jeg viste Terje anatomi-glassene på universitetet, for å se på ekte hoder og hjerner og ligamenter, det er jo ikke noe man gjør hver dag (så lenge man ikke studerer medisin iallfall). Tror det var gøy ^^ Den dagen var visst også Belgias stats- og helseminister på CHU (Centre  Hospitalière Universitaire) - på sykehuset! Livvaktene satt i kafeteriaen vår og drakk eau de Spa petillante og snakket på flamsk! Jeg hadde sykt lyst til å ta et bilde med dem, men turte ikke... Jaja.

Det har iallfall vært kjempekoselig med besøk fra dere alle sammen! :D
Tusen takk!

Og nå som Terje også er reist, er det fullt fokus på medisin. I går, på arbeidernes dag, dro vi til universitetet i Maastricht for å lese! Og det gjorde vi, effektivt, fra klokken 9-20!!! DET er en bra arbeidsdag det! Og i tillegg er det KJEMPEFINT i Maas! Vi fikk også smakt Bitterballen, og jeg fikk hentet skoskapet mitt (ENDELIG) i Rue Paradis på vei hjem. Alt bare ordner seg :)

Og sånn på tampen så får jeg vel fortelle litt om det som kommer til å skje:
Det nærmer seg jo så smått eksamener, så det blir endel lesing. Jeg har eksamen 9. + 11. juni (skriftlig), og så 16. juni tror jeg (muntlig). Jeg er ikke 100% àjour (som er alle studenters DRØM å være, men som jeg tipper aldri har vært le cas), men det er ikke så verst likevel altså! Jeg jobbet visst ganske bra i starten av året (selv om jeg den siste måneden nå har hatt et ganske stort hiatus), så det er ikke så tungt likevel :) I tillegg skal jeg løpe les 15 km de Liège i morgen, for å se hvordan det er å løpe langt. 31. mai er det nemlig les 20 km de Bruxelles - jeg grugleder meg! Målet er å løpe på ca. 2h30min, vi får se hvordan det går. Jeg fikk en skikkelig treningsboost her på fredag, hvor jeg løp 7 km på 45 minutter! Det er gigabra for min del! 6 min/km! Jeg er syyyyyykt fornøyd! Så får vi se hvordan det går i morgen ^^ I tillegg kommer Kristine fra Tyskland og feirer 17. mai med meg i Rotterdam! 16. mai er det Gay Pride i Bruxelles, og 15. mai er det City Parade i Liège - så det blir også endel ting det går an å gjøre - en bra pause midt inne i all lesingen :) Jeg er en stor tilhenger av å gjøre andre ting ved siden av all lesingen, da er jeg veldig mye mer effektiv når jeg faktisk jobber. Jeg gleder meg nesten litt til eksamenene :p (Men den følelsen er jeg ganske sikker på forsvinner når vi kommer litt nærmere eksamenene).

Jeg har det så fint i Liège nå at det er nesten litt synd å ikke skulle være her i sommer. Men det er jo kjempekoselig å være i Kristiansand også, heldigvis. Håper det blir en knallsommer med bare sol og båt og herlighet, for å komme forfrisket ned igjen til Liège i september. Det er den siste sommern jeg kan komme hjem, tror jeg, før jeg er ferdig, så MÅ jo faktisk hjem helt og uansett. Gleder meg til det også da. Men jeg bare koser meg sånn i Liège :)

Håper alle får en strålende helg! Masse kjærleik fra Liège!

Pre-påskeferie!

Nå vender jeg nesa hjemover! En lang stopover i Køben tillater litt skriverier rett før jeg kommer hjem :) Jeg løp Les Crêtes de Spa! Forrige lørdag! Alle mine venninner sviktet og jeg måtte løpe med bare guttene! Heldigvis løp de fra meg - det er helt forferdelig og ligge sist hele tiden. Det var KJEMPETUNGT! Justin hadde sagt fra at det var en lang seig bakke i starten, og deretter var det helt OK. Det stemte IKKE - det var sinusoid hele veien, og det var masse masse gjørme så man måtte anstrenge seg veldig hele tiden for ikke å skli og falle. De nye, fine, hvite joggeskoene mine ser nå velbrukte ut. Men jeg fullførte iallfall! Veldig veldig fornøyd med meg selv. Og så spiste vi Dagoberts sammen med Justins foreldre og snakket om HIV og AIDS, og så sightseet vi i Spa. De som bor i Spa kalles Spadoises og det får meg alltid til å tenke på Jostein Gaarders bok "Kabalmysteriet" og at SPAR-stammen egentlig kunne hett "spadoises" (syns jeg).

Her er et bilde av oss hvor vi er ferdige og fornøyde (jeg er nettopp ferdig, derfor fortsatt kledelig rød, guttene var heiagjeng da jeg endelig kom i mål - så de har kommet tilbake i normaltilstanden). 

Jeg fikk smake på det kjente Spa-vannet, det er "eau ferrigineuse" eller jernvann - og det bobler. Og det er helt PYTON. Jeg spyttet det rett ut igjen. Men Le Pouhon som vannet kommer ut av på en måte var ganske flott. På kvelden kom jentene også til Spa og vi spiste Tartiflette (vi skulle egentlig grille, men det øspøsregnet hele dagen). Se på alt det deilige baconet!

Her er et bilde av middagen som vi nøt rett før kvalikkampen til EM i France til neste år, hvor Belgia LEKTE SEG mot ... hvem var det nå de spilte mot igjen? KYPROS! 5-0 ble det! Ganske fornøyd med å ha Belgia å heie på. Men Norge KAN jo klare seg. Håper det går bedre neste kamp.

På søndagen var det skikkelig skikkelig ruskevær og gigamasse vind. Jeg gikk fra bussen og bort til stasjonen, det er 30 sekunder under åpen himmel og voilà resultatet! KLISSKLASSBLAUTE BUKSER bak (mot vindretningen)! På 30 sekunder! Det var helt håpløst! Skikkelig høstvær!

Vi fikk endelig hettegenserne våre denne uka, de som vi skulle ha fått til Half-Time uka. En uke for sent altså. Vi fikk de 7 euro billigere pga. forsinkelsen, men det er likevel ganske håpløst. Størrelsene er gigastore. De har valgt en SENNEPSGUL logo! Og de loer som bare fy. Men vi har iallfall en matchende genser allemannalle :)

Torsdag kom Sisselsussel på besøk og vi fikk låne en blå sykkel til å sykle til Maastricht. Det var litt kjølig og 9 m/s motvind og et stykke måtte jeg gire ned for å klare å sykle bortover! SÅ MYE BLÅSTE DET! Men det er jo en flott sykkelvei heldigvis.

Da 10 km gjensto KNAKK SYKKELSETET MITT! På en pitteliten hump! Det var helt HÅPLØST! Så jeg måtte sykle de gjenværende kilometrene slik som dette. Det var utfordrende. Men det gikk jo på et vis.

I kirken som har blitt til en bokbutikk + café hadde de et magasin om reise med Norway spesial! Hvis noen andre Kristiansandere leser dette bil jeg anbefale et ekstra klikk inn på bildet og se på hvor bra de har nailet KRS! :D

Og siden jeg ikke er så fin på så mange bilder, legger jeg ut et som er ganske fint her :) Det er fra den  beste kafeen i Liège, Jean Pierre, hvor de har vakre patisseries som faktisk smaker mer enn sukker. Og byens beste kaffe.

Og vi avsluttet det hele en beauté med sushi og trappist, før vi gikk på medisinballet en snartur. 

Dette ble visst nesten en bildeblogg mer enn - vel - en blogg. Jeg har egentlig masse å fortelle om også, men jeg må lese ferdig påskekrimen min før jeg og Sissel skilles ad, for hun må få tilbake boken sin. Så je vous laisse ici, chers amis! Håper jeg får se noen vakre mennesker i Kristiansand i løpet av uka, jeg er hjemme til neste søndag!


OG GOD PÅSKE DA, FOLKENS! :D